Forskjellige LMSer, og LMS vs. PLE

En prosjektrapport fra Norgesuniversitetet (2007) tar for seg undersøkelser rundt bruk og egnethet av fire LMS'er: Moodle, It's Learning, >> Fronter og Microsoft Learning Gateway (MLG). Rapporten er omfattende (på over 90 sider), og i oppsummeringen skrives det at:

"Det er vanskelig å trekke frem noen vesensforskjell i funksjonaliteten som skulle tilsi at det ene systemet er bedre enn det andre i undervisning. Det er mange eksempler på til dels betydelige forskjeller på hvordan verktøyene er konstruert, og dermed hvilke egenskaper/mangler de har. Til tross for dette, er det lite tvil om at en kreativ lærer kan realisere mye i systemene"

Jeg mener den siste setningen i sitatet er både beskrivende for hva et LMS er, og det hinter også mot hva forskjellen på LMS og PLE (Personal Learning Environment) kan være. 


"En kreativ lærer kan realisere mye i systemene" kan kanskje tolkes opp mot følgende oppdeling av LMS-forkortelsen:


* Learning - det skal fungere støttende i læringsarbeid.


* Management - det skal ha administrative verktøy, altså en funksjonalitet i forhold til behandling av data som er nødvendige for, og genereres av, læringsarbeid.


* System - det skal ha elementer som spiller på lag både på systemnivå og brukernivå.


Vi ser at sentrale begreper vi knytter til læringsarbeid (pedagogikk, didaktikk og metodikk) ikke nødvendigvis er til stede. Heller ikke Uninett, i sin definisjon av LMS, bruker disse sentrale begrepene i sin definisjon. 


Men hva er så PLE?


På denne bloggen fant jeg følgende skjematiske oppsett hvor forfatteren mener forskjellene mellom LMS og PLE påpekes.

Jeg legger spesielt merke til "content-centric" (LMS) vs. "learner-centric" (PLE). I tillegg er "Knowledge-push" (LMS) vs. "Knowledge-pull" (PLE) interessant. Det er ikke nok å bare laste opp kunnskapen i en LMS, men systemet bør også sikte mot at elever og studenter aktivt kan hente kunnskap fra det de gjør fysisk i sitt PLE.


Med bakgrunn i denne grafikken kan man kanskje se at de sentrale begrepene som pedagogikk, didaktikk og metodikk faller mer under PLE-kolonnen mer enn LMS-kolonnen.  


Dersom man stoler på Wikipedia, er definisjonen av PLE at:


"Personal Learning Environments (PLE) are systems that help learners take control of and manage their own learning"


Her er det altså ikke bare meningen at en kreativ lærer kan realisere mye i systemet (LMS), men at elevene kan lære seg å være kreative og realisere mye i systemet (PLE)


En annen innfallsvinkel er å omtale hvor vidt LMS prøver å bevege seg mot PLE-konseptet ved å innføre nye funksjoner. Blir LMS et PLE dersom det innføres en blogg-funksjon? Et av Tore Hoels blogginnlegg handler om nettopp dette.


Kanskje er semantikk et nøkkelord. Hva ligger i ordene? Skillelinjene er altså omdiskuterte. Og det kan være interessant å spørre seg om det ligger andre definisjoner til grunn når konseptene får modne seg (og kanskje smelte mer sammen?)

Another brick in the wall

I en kronikk i dagbladet (2008) tar Stig Johannesen et oppgjør med skjema- og kontrollveldet han mener politikerene påfører skolene. Kronikken, med tittelen "en illusjon om kontroll", handler om at kunnskap ikke er likt for alle, og at læring ikke skjer i henhold til sentralt gitte retningslinjer.

Mens Pink Floyd i sangen "Another brick in the Wall" tar elevene i forsvar og angriper datidens skole med lærernes manglende medmenneskelighet, tar Stig Johannesen i sin kronikk et oppgjør med politikerne som har inntatt rollen til lærerene Floyd synger om.

Indirekte er dette også en kamp elevene setter pris på at Johannesen tar - han kjemper ikke bare lærernes sak. Han mener det ikke lar seg gjøre å øke kvaliteten på skolen ved mer kontroll, flere tester og flere mål.

Siden oppgaven i utgangspunktet tillater å trekke paralleller til kunstneriske verk, vil jeg også trekke fram en TV-serie som jeg mener har en meget god skildring på hvordan en ekstremversjon av kontrollveldet kan se ut (riktig nok i Amerika, men likevel). Serien heter The Wire (2002), og er en HBO-produksjon over fire sesonger.

"You're teaching the test" (Se fra 1:26)

I TV-serien kommer det veldig klart frem at mye av problemene i Baltimore-skolen har bakgrunn i det som Johannesen i sin kronikk beskriver som ideologiske skylapper og kontrolltenking. TV-serien var min første tanke når jeg leste kronikken, og jeg anbefaler serien på det sterkeste.

Jeg antar at kulturforskjellene mellom Baltimore-skolen og en tilfeldig skole i Norge er astronomiske. Likevel sier denne bloggen litt om skildringer fra The Wire vi kanskje kan finne elementer av også i Norge:

It depicts a system that is a slave to administrators and experts who are more committed to quixotic ideals that all students are going to perform equally (...) Rather than seize the opportunity for a large majority to learn and actual exceed expectations, the system seems content to fail everyone and inch along toward progress, so as not to hurt anyone or any advocacy group's feelings. Discipline does not exist in these schools, and in a majority of homes, and any effort to instill it so that average students, who want to learn have that chance, is met with some whiny generalization or litigation-fearing slippery-slope excuse. 

-------

Kilder:

Pink-floyd-lyrics.com [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://www.pink-floyd-lyrics.com/html/another-brick-in-the-wall-lyrics.html

En illusjon om kontroll [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html

Youtube: The Wire: Education [Online] Sett 01.12.2011 via http://www.youtube.com/watch?v=XDg4U2jYXgw

Om The Wire: AJ Thomsons blog [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://youngphillypolitics.com/wire_indictment_school_system_closer_reality_you_might_think

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

I boken "digital kompetanse i skolen - en innføring" av Ola Erstad (2006) er det flere eksempler på hvordan IKT kan inngå i faglige sammenhenger på ulike måter. I ett eksempel omtales en særoppgave hvor elevene har hatt om Ringenes Herre (s. 106-107). Erstad prøver å illustrere med dette eksempelet hvordan IKT-kompetansen til elevene utvikles som en del av aktivitetene i særoppgaven, mer enn som en formell opplæring.

Dette tror jeg er en viktig tanke bak at læreren ikke skal være flaskehalsen. Å legge til rette for aktiv IKT bruk som en naturlig komponent i skolearbeid virker å være i tråd med noe av hva styringsdokumentene krever.

Vibeke Kløvstad gir en advarsel om å forsømme IKT-basert undervisning og arbeidsmåter. I en artikkel fra 2009 sier Kløvstad til NRK Nyheter at "- En elev som ikke har tilstrekkelige dataferdigheter ved endt skolegang kan faktisk gå til sak mot staten"

Dette er jo ett hensyn å ta - at man er lovpliktig å bruke IKT i undervisningen til en viss grad, slik at elevene skal få sjans til å øke sin digitale kompetanse. Dersom dette hensynet ikke blir tatt, kan man argumentere for at læreren er en flaskehals...

Eller rettere sagt, en av flaskehalsene. Temaer som infrastruktur og skolens endringsvilje er også store variabler.

I DKL 101-studiet var studentene på besøk hos Velle skole i Ørsta. IKT-veileder Erling Sørheim uttrykte stor glede over at rektor har sagt "ja - dette gjør vi" til innkjøp av datamaskiner/smart board. En generell oppdatering av dataparken var også foretatt nylig.

Elevene på Velle demonstrerte selv hva som kan gjøres med et smart board og hvordan det kan benyttes aktivt. Læreren var med som både aktiv og passiv deltaker. For meg virket det som at skolen hadde god endringsvilje og et genuint engasjement for å bruke IKT aktivt. Ikke minst delte elevene dette engasjementet.

Men læreren, og skolen, har på et eller annet tidspunkt tatt et valg om å ikke fortsette på samme gamle sti. Dete kan sies å være i tråd med en oppfordring i Søbys (2005) ITU-rapport som skriver på s. 15:


Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.


---------
Litteratur:


Erstad, Ola (2006): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget, Oslo

NRK.no: Læreren er flaskehalsen. NRK Nyheter. Lastet ned 27.11.2011 fra  http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536

Søby, M. (2005): ITU-rapport. Digital skole - hver dag. [Online] Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Regneark - noe for alle fag?

Høiland og Wølner (2006) skriver om bruk av regneark i boken "Fra digital ferdighet til kompetanse" på side 158. Overskriften de bruker, "excel - i alle fag og på alle trinn", sier allerede mye om hvilket potensiale forfatterne mener ligger i bruk av regneark.

Selv har jeg brukt regneark en god del, både som elev og student på grunnfaget i matematikk. I undervisningssammenheng har jeg også brukt det noen ganger, men jeg innrømmer å ha vurdert det som en tidstyv i sammenheng med infrastrukturen på skolen jeg har jobbet på. Når infrastrukturen i senere tid har forbedret seg, ser jeg at regneark kan brukes i flere sammenhenger.

Høiland og Wølner (2006) viser et eksempel med klasseresultat fra kast med liten ball, satt opp i et regneark. Her bruker de en god formulering.

"Eksempelet viser en del spørringer som kan gjøres ut fra et begrenset tallmateriale. Eksempelet er hentet fra kroppsøving, og vi antar at det vil ha overføringsverdi til andre fag" (s. 163, min utheving)

Dette er første gang jeg har tenkt på begrepet "spørringer" i en kontekst uten MySQL. Så lenge det finnes et tallmateriale kan forskjellige spørringer lages - alt etter hva man er på jakt etter. Men dette krever selvsagt kompetanse. Spørre-syntakser sitter (for min del!) ikke friskt i minnet når det ikke brukes så ofte som man kanskje burde.

Jeg tenker at et tallmaterialer kan dukke opp i flere fag, og ikke bare i "selvsagte fag" som matematikk og naturfag. Når disse tallmaterialene dukker opp, kan det være nyttig å spørre seg selv om det kan presenteres, lages spørringer fra, eller på en annen måte bearbeides hensiktsmessig ved bruk av regneark.

Naturfagquiz

Mappeoppgave 2 i DKL 101 handlet om lyd.

I oppgaven valgte jeg å ta utgangspunkt i en grubletegning som oppfordrer til samtale om hvor vidt vekten endrer seg når is smelter til vann. Jeg laget en lydfil som tok for seg denne problemstillingen. Ved hjelp av ccmixter.org fant jeg bakgrunnsmusikk for å gjøre lydfilen mer "livlig".

Med denne lydfilen som utgangspunkt har jeg tenkt at elevene kan lese inn sine drøftinger og konklusjoner i Audacity (etter de har gjort forsøket), og bruke tilgjengelige ressurser for å legge til passende lydeffekter.

Høiland og Wølner (2006) skriver i boken "Fra digital ferdighet til kompetanse" at

"Innenfor alle oppgaver, uansett utforming og bruk av digitale mapper, kan det legges inn at elevene skal presentere arbeidet sitt. Innenfor rammene for oppgaven kan det for eksempel være at eleven skal bruke presentasjonsverktøy og gi en muntlig fremføring for klassen" (s. 93)

Hva om fire grupper spiller inn sine konklusjoner, gjerne om forskjellige temaer, så syr klassen det sammen til et radioprogram etterpå i felleskap?

Mulighetene er mange.

Hvordan kan samskriving være verktøy for elev-elev vurdering?

I kapittel 5 i boken "Den femte grunnleggende ferdighet" (Karlsen og Wølner, 2007) kan vi lese om prosessorientert skriving i en digital læringsarena. De skriver at prosessorientert skriving kan karakteriseres som en skapende virksomhet over fem stadier: førskriving, utkast, revidering, tekstskriving og evaluering.

Om evaluering skriver Karlsen og Wølner (2007, s. 63) at det i skriveprosessen foregår en kontinuerlig evaluering gjennom samarbeid med andre elever og lærer.

Dette støttes av Alf Gunnar Eritsland som i 2008 gav ut bok på området. Til forskning.no sier han at "gjennom prosessorientert skriving, som mange har drevet med siden 70-tallet, har tilbakemeldingene ofte vært lite konkrete.". Videre sier han at det "ofte har vært vanskelig å få til en god og kvalifisert respons på det elevene har skrevet."

Eritsland gav i 2008 ut boken "Samskriving - ny veg i skriveopplæringen". Til forskning.no peker Eritsland på flere positive momenter rundt elev-elev vurdering:

* Når elevene samskriver, snakker de sammen og hjelper hverandre.
* Det er lett å bytte ut ord og avsnitt
* Elevene vil se teksten innenfra, fordi de skaper noe
* De kan diskutere språklige fenomeneer

Samtidig påpeker Eritsland samskrivingen bør skje i vekselvirkning med individuell skriving.

Jeg mener selv at samskriving kan åpne mange dører for enklere elev-elev vurdering. Spesielt virker det enklere å snakke sammen og hjelpe hverandre når man jobber digitalt i ett dokument.

Som Eritsland sier, er noe av poenget å gjøre det enklere å få til god og kvalifisert respons. Ikke bare for elev-lærer, men også mellom elever.

Det finnes digitale hjelpemidler for å gjøre respons og vurdering enklere og mer tilgjengelig, men det fører også med seg utfordringer. Google Documents er et godt eksempel på et verktøy for samskriving, hvor elevene også kan kommunisere via chat-funksjonen. Og akkurat det, etter min erfaring, er en læringsprosess i seg selv!

-----

Kilder:

Karlsen, A., Wølner, T (2007): Den femte grunnleggende ferdighet Oslo: Gyldendal

Samskriving skal gi bedre tekster. Artikkel fra forskning.no, lastet ned 23.11.2011 fra http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097 

Bildefortelling

På forrige DKL 101-samling jobbet vi med å lage bildefortellinger. I prosessen skulle vi gjøre oss kjent med Picasa (bilderedigeringsprogram) og lære oss noen fototekniske gloser (og selvsagt hva de betydde i praksis). Stikkord her var blant annet lang/kort lukkertid, blenderåpning, og tele/vidvinkel.

Når jeg skal reflektere rundt arbeidsprosessen tenker jeg først på at vi hadde ganske kort tid til å spikre en del sentrale momenter. Dramaturgien ble hastig planlagt da det ikke var tid til en skikkelig idèmyldring, selv om vi improviserte og korrigerte bra underveis. Handlingen ble absurd og komposisjonen kunne vært bedre, men det var uansett svært morsomt.

Jeg mener en slik arbeidsmåte krever litt mer planlegging enn det ble lagt opp til, og spesielt ville jeg brukt noe bedre tid om jeg skulle brukt det i skolen.

Og det kan godt hende jeg gjør. Klassen fylte en tavle med stikkord om hvordan en slik arbeidsmåte kan gi merverdi i skolen. Jeg kan se for meg flere didaktiske muligheter. Det har også sosiale gevinster, man må diskutere underveis og jobbe ganske tett for å få ting til.

Videoen kan sees her.

Hvor er min skole?

Perspektiver på organisasjonsendring.

Figur 1: Fra forelesningshefte.

En figur vil vanskelig kunne tjene til å peke på sannheter i skolen. Den hjelper imidlertid å sette i gang noen tankeprosesser. Er min skole systematisk og utviklingsorientert? Jeg tror svaret ligger et sted mellom ja og nei. På flere områder arbeides det systematisk og utviklingsorientert, men av og til er det motsatt. På spørsmål om hvor på figuren min skole er, vil jeg ikke kunne sette ett enkelt punkt.

Et kanskje viktigere spørsmål er hvor skolen er på vei.

I komplekse organisasjoner tror jeg det vil være innslag av alle kvadrantene, alt etter hvilket tema det snakkes om.

Søby (2005) skriver at en definisjon av digital kompetanse kan være ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Erstad (2005) har et lignende utgangspunkt: «Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen.»

Etter min mening utfyller disse definisjonene hverandre ganske godt. Erstad skriver om «vår kompetanse», og Søby omtaler hva denne kompetansen innebærer. Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger.

Kanskje kan man se disse fire punktene i sammenheng med aksene på figuren. Det virker vanskelig å være utviklingsorientert dersom man mangler kreativitet og gode holdninger. Samtidig: klarer man å jobbe systematisk dersom ferdighetene og kunnskapen mangler?

Jeg synes figuren er et godt utgangspunkt når skolen sitt utviklingspotensiale skal på dagsorden. Jeg synes også figuren kan reflekteres over i lys av både Søby og Erstads definisjoner. Men den peker ikke noen vei videre.

---------------------

Kilder:

Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf 

Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget

NB! Henvisningen til ITU-rapporten i pensumlisten for DKL 103 (http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf ) viser til en kobling som ikke eksisterer. Utdanningsdirektoratet ser ikke ut til å være vert for denne rapporten.

Uke 38 - Digital plattform

Når det nå skal drøftes med utgangspunkt i fagstoffet fra uke 38, er det ikke toppen av kreativitet å bruke eksempelspørsmålet i øvingsoppgaven som utgangspunkt.

Nå velger jeg å gjøre det likevel. Ikke fordi det sparer meg for arbeid, men fordi det er et interessant tema:


Bruk av gratisprinsippet i skolen. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy?


Jeg vil altså spørre meg hvilke behov jeg kan se for å bytte ut OpenOffice.org med MS Word, Paint.NET med Adobe Photoshop, GeoGebra med The Geometer's Sketchpad, eller alt det småbrilliante som Google tilbyr med kommersielle alternativer. Dette kan selvsagt belyses fra mer enn èn side, og man kan spørre spørsmål som drar debatten ut i det uendelige. Jeg skal prøve å ikke holde på for lenge.

Men jeg vil ta utgangspunkt i at en lærer er egentlig ikke avhengig av mer enn et klasserom med elever og en tavle for å undervise. I motsetning til moderne ingeniører og nymotens animatører, stilles det ikke krav til kostbart eller profesjonelt utstyr.

Skolen, i motsetning til AeroMetric og Pixar, trenger ikke det råeste og dyreste av utstyr og programvare for å lykkes i sin virksomhet. Men litt utstyr og programvare vil man gjerne ha.

Og gjerne en oppdatert skole... For noen år siden ble det revet en skole i Ulsteinvik. På det tidspunktet var skolen 20 år yngre enn ungdomsskolen i Volda, som enda står. I Ulsteinvik reiste de en glinsende ny skole med moderne romløsninger og nytt datautstyr til alle rom og elever.

Du har sikkert skjønt at Ulstein er en rik kommune.

Men jeg tror heller ikke de tar seg råd til The Geometer's Sketchpad eller MS Word på alle de nye maskinene. I lengden vil det være uklokt å innarbeide kostbar programvare i skolen, når man klarer seg bra med gratis alternativer.

Dette tror jeg også de rike kommunene forstår.

Men skolen er ikke kul nok, sier Kristin Halvorsen. I dette ligger det et rop om mer praktisk opplæring. Hva den digitale biten i den praktiske opplæringen angår, virker det feil å bruke profesjonelle verktøy som krever mye teoretisk innføring før det kan tas i bruk.

Vi må ikke gjøre det for vanskelig heller.

Mange temaer og kunnskapsmål lar seg belyse og får merverdi hvis digitale hjelpemidler blir brukt på en fornuftig måte. Dette gleder jeg meg stort til å lære mer om i DKL-studiet. Men på barne- og ungdomsskolenivå tør jeg allerede nå å påstå at gratisprogrammene stort sett vil holde lenge. Hvorfor skal vi som er lærerstudenter da bruke noe annet i vår skolegang?

Det blir opp til til lærerne, og etter hvert oss, hvor profesjonelle de er i valg, inkludering og bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Det må stå i første rekke, sammen med vilje til endring. GUI, kompleksitet og avanserte funksjoner i programvare/hjelpemidler faller for min del bort.

Og om vilje til endring: Det tar tid å innføre noe nytt i skolen, og holdninger endres ikke over natten. Men når ting ikke koster noe, er det kanskje enklere å komme i gang?


-------------------------------------

Kilder:

Aftenposten (2010, 7. februar) Vil ha kulere skole. Henta 16. oktober 2011 frå http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece

En kort presentasjon av medstudent

Som første blogginnlegg er oppgaven å presentere et intervjuobjekt. Mitt intervju med Margit Jøsok ble gjennomført på første DKL-samling 15.09.2011

Bilde fra Bjørns webkamera 16.09.2011

Margit er utdannet allmennlærer, og selv om det ikke var hennes egentlige plan er hun godt fornøyd med valget. Margit jobber akkurat nå i barnehage, men vil gjerne over i skolen etter hvert. Hun vil gjerne få litt mer digital kompetanse, og tar derfor DKL-studiet.

Margit har forresten nettopp bygget seg hus på Jøsok. Her kan du se hvor Jøsok er.  Der har hun sin samboer, og en liten jente på 17 måneder.
 
Nå er jeg dessverre ikke på gruppe med Margit, men håper likevel å treffe henne på samlingene :o)