I boken "digital kompetanse i skolen - en innføring" av Ola Erstad (2006) er det flere eksempler på hvordan IKT kan inngå i faglige sammenhenger på ulike måter. I ett eksempel omtales en særoppgave hvor elevene har hatt om Ringenes Herre (s. 106-107). Erstad prøver å illustrere med dette eksempelet hvordan IKT-kompetansen til elevene utvikles som en del av aktivitetene i særoppgaven, mer enn som en formell opplæring.
Dette tror jeg er en viktig tanke bak at læreren ikke skal være flaskehalsen. Å legge til rette for aktiv IKT bruk som en naturlig komponent i skolearbeid virker å være i tråd med noe av hva styringsdokumentene krever.
Vibeke Kløvstad gir en advarsel om å forsømme IKT-basert undervisning og arbeidsmåter. I en artikkel fra 2009 sier Kløvstad til NRK Nyheter at "- En elev som ikke har tilstrekkelige dataferdigheter ved endt skolegang kan faktisk gå til sak mot staten"
Dette er jo ett hensyn å ta - at man er lovpliktig å bruke IKT i undervisningen til en viss grad, slik at elevene skal få sjans til å øke sin digitale kompetanse. Dersom dette hensynet ikke blir tatt, kan man argumentere for at læreren er en flaskehals...
Eller rettere sagt, en av flaskehalsene. Temaer som infrastruktur og skolens endringsvilje er også store variabler.
I DKL 101-studiet var studentene på besøk hos Velle skole i Ørsta. IKT-veileder Erling Sørheim uttrykte stor glede over at rektor har sagt "ja - dette gjør vi" til innkjøp av datamaskiner/smart board. En generell oppdatering av dataparken var også foretatt nylig.
Elevene på Velle demonstrerte selv hva som kan gjøres med et smart board og hvordan det kan benyttes aktivt. Læreren var med som både aktiv og passiv deltaker. For meg virket det som at skolen hadde god endringsvilje og et genuint engasjement for å bruke IKT aktivt. Ikke minst delte elevene dette engasjementet.
Men læreren, og skolen, har på et eller annet tidspunkt tatt et valg om å ikke fortsette på samme gamle sti. Dete kan sies å være i tråd med en oppfordring i Søbys (2005) ITU-rapport som skriver på s. 15:
Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.
---------
Litteratur:
Erstad, Ola (2006): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget, Oslo
NRK.no: Læreren er flaskehalsen. NRK Nyheter. Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Søby, M. (2005): ITU-rapport. Digital skole - hver dag. [Online] Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
Dette tror jeg er en viktig tanke bak at læreren ikke skal være flaskehalsen. Å legge til rette for aktiv IKT bruk som en naturlig komponent i skolearbeid virker å være i tråd med noe av hva styringsdokumentene krever.
Vibeke Kløvstad gir en advarsel om å forsømme IKT-basert undervisning og arbeidsmåter. I en artikkel fra 2009 sier Kløvstad til NRK Nyheter at "- En elev som ikke har tilstrekkelige dataferdigheter ved endt skolegang kan faktisk gå til sak mot staten"
Dette er jo ett hensyn å ta - at man er lovpliktig å bruke IKT i undervisningen til en viss grad, slik at elevene skal få sjans til å øke sin digitale kompetanse. Dersom dette hensynet ikke blir tatt, kan man argumentere for at læreren er en flaskehals...
Eller rettere sagt, en av flaskehalsene. Temaer som infrastruktur og skolens endringsvilje er også store variabler.
I DKL 101-studiet var studentene på besøk hos Velle skole i Ørsta. IKT-veileder Erling Sørheim uttrykte stor glede over at rektor har sagt "ja - dette gjør vi" til innkjøp av datamaskiner/smart board. En generell oppdatering av dataparken var også foretatt nylig.
Elevene på Velle demonstrerte selv hva som kan gjøres med et smart board og hvordan det kan benyttes aktivt. Læreren var med som både aktiv og passiv deltaker. For meg virket det som at skolen hadde god endringsvilje og et genuint engasjement for å bruke IKT aktivt. Ikke minst delte elevene dette engasjementet.
Men læreren, og skolen, har på et eller annet tidspunkt tatt et valg om å ikke fortsette på samme gamle sti. Dete kan sies å være i tråd med en oppfordring i Søbys (2005) ITU-rapport som skriver på s. 15:
Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.
---------
Litteratur:
Erstad, Ola (2006): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget, Oslo
NRK.no: Læreren er flaskehalsen. NRK Nyheter. Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Søby, M. (2005): ITU-rapport. Digital skole - hver dag. [Online] Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
Inspirerende å besøke Velle skule i Ørsta, ja! Utrolig fint å se hva de har fått til, og hvordan bruken av digitale verktøy var en naturlig del av undervisningen. Litt til ettertanke også, at det skal være avhengig av hvilken skole du går på og i hvilken kommune du bor i som bestemmer hvor kompetente elevene vil være i bruk av IKT når de går ut av grunnskolen.
SvarSlettRealiteten i grunnskolen er nok desverre slik du skriver. Veldig avhengig av hvor du bor om du skal få en god digital opplæring. Realiteten i mange tilfeller er nok også at mange lærere er flaskehalser her. Virkeligheten i den videregående skolen (vertfall hos oss) er en ganske annen. Infrastrukturen er meget bra. Gjennomført GigaBit netttverk med fiberopiske kabler internt og ut på internett. Vi merket en stor forskjell etter kunnskapsløftet. Vi fikk på mange måter trykt nedover oss at elevene skulle ha egne bærbare pcèr. Ingen hadde tenkt på at elevene skulle på nett. Vi hadde den gangen ca 300 elever og nesten 50 ansatte som skulle på nett med ei ADSL linje på 4MB. Det var langt ifra noen suksess. Den gangen var det infrastrukturen som var flaskehalsen. Det store flertallet av lærere var motiverte til å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. I den senere tid har vi blitt mer eller mindre tvunget til å ta ibruk data. Vi har internt vitset litt med at vi blir målt av ledelsen på skolen etter hvor mange “dokumenter” vi produserer i Fronter. Etter at en kollega av meg fant 63 forskjellige utgaver av “vær tydelig plakaten”, og fortalte om det på et fellesmøte, så forsvant plutselig søkefunksjonen i Fronter :-)
SvarSlettDet var et lite skråblikk for å se situasjonen fra flere sider...