Bildefortelling

På forrige DKL 101-samling jobbet vi med å lage bildefortellinger. I prosessen skulle vi gjøre oss kjent med Picasa (bilderedigeringsprogram) og lære oss noen fototekniske gloser (og selvsagt hva de betydde i praksis). Stikkord her var blant annet lang/kort lukkertid, blenderåpning, og tele/vidvinkel.

Når jeg skal reflektere rundt arbeidsprosessen tenker jeg først på at vi hadde ganske kort tid til å spikre en del sentrale momenter. Dramaturgien ble hastig planlagt da det ikke var tid til en skikkelig idèmyldring, selv om vi improviserte og korrigerte bra underveis. Handlingen ble absurd og komposisjonen kunne vært bedre, men det var uansett svært morsomt.

Jeg mener en slik arbeidsmåte krever litt mer planlegging enn det ble lagt opp til, og spesielt ville jeg brukt noe bedre tid om jeg skulle brukt det i skolen.

Og det kan godt hende jeg gjør. Klassen fylte en tavle med stikkord om hvordan en slik arbeidsmåte kan gi merverdi i skolen. Jeg kan se for meg flere didaktiske muligheter. Det har også sosiale gevinster, man må diskutere underveis og jobbe ganske tett for å få ting til.

Videoen kan sees her.

Hvor er min skole?

Perspektiver på organisasjonsendring.

Figur 1: Fra forelesningshefte.

En figur vil vanskelig kunne tjene til å peke på sannheter i skolen. Den hjelper imidlertid å sette i gang noen tankeprosesser. Er min skole systematisk og utviklingsorientert? Jeg tror svaret ligger et sted mellom ja og nei. På flere områder arbeides det systematisk og utviklingsorientert, men av og til er det motsatt. På spørsmål om hvor på figuren min skole er, vil jeg ikke kunne sette ett enkelt punkt.

Et kanskje viktigere spørsmål er hvor skolen er på vei.

I komplekse organisasjoner tror jeg det vil være innslag av alle kvadrantene, alt etter hvilket tema det snakkes om.

Søby (2005) skriver at en definisjon av digital kompetanse kan være ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

Erstad (2005) har et lignende utgangspunkt: «Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen.»

Etter min mening utfyller disse definisjonene hverandre ganske godt. Erstad skriver om «vår kompetanse», og Søby omtaler hva denne kompetansen innebærer. Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger.

Kanskje kan man se disse fire punktene i sammenheng med aksene på figuren. Det virker vanskelig å være utviklingsorientert dersom man mangler kreativitet og gode holdninger. Samtidig: klarer man å jobbe systematisk dersom ferdighetene og kunnskapen mangler?

Jeg synes figuren er et godt utgangspunkt når skolen sitt utviklingspotensiale skal på dagsorden. Jeg synes også figuren kan reflekteres over i lys av både Søby og Erstads definisjoner. Men den peker ikke noen vei videre.

---------------------

Kilder:

Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf 

Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget

NB! Henvisningen til ITU-rapporten i pensumlisten for DKL 103 (http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf ) viser til en kobling som ikke eksisterer. Utdanningsdirektoratet ser ikke ut til å være vert for denne rapporten.

Uke 38 - Digital plattform

Når det nå skal drøftes med utgangspunkt i fagstoffet fra uke 38, er det ikke toppen av kreativitet å bruke eksempelspørsmålet i øvingsoppgaven som utgangspunkt.

Nå velger jeg å gjøre det likevel. Ikke fordi det sparer meg for arbeid, men fordi det er et interessant tema:


Bruk av gratisprinsippet i skolen. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy?


Jeg vil altså spørre meg hvilke behov jeg kan se for å bytte ut OpenOffice.org med MS Word, Paint.NET med Adobe Photoshop, GeoGebra med The Geometer's Sketchpad, eller alt det småbrilliante som Google tilbyr med kommersielle alternativer. Dette kan selvsagt belyses fra mer enn èn side, og man kan spørre spørsmål som drar debatten ut i det uendelige. Jeg skal prøve å ikke holde på for lenge.

Men jeg vil ta utgangspunkt i at en lærer er egentlig ikke avhengig av mer enn et klasserom med elever og en tavle for å undervise. I motsetning til moderne ingeniører og nymotens animatører, stilles det ikke krav til kostbart eller profesjonelt utstyr.

Skolen, i motsetning til AeroMetric og Pixar, trenger ikke det råeste og dyreste av utstyr og programvare for å lykkes i sin virksomhet. Men litt utstyr og programvare vil man gjerne ha.

Og gjerne en oppdatert skole... For noen år siden ble det revet en skole i Ulsteinvik. På det tidspunktet var skolen 20 år yngre enn ungdomsskolen i Volda, som enda står. I Ulsteinvik reiste de en glinsende ny skole med moderne romløsninger og nytt datautstyr til alle rom og elever.

Du har sikkert skjønt at Ulstein er en rik kommune.

Men jeg tror heller ikke de tar seg råd til The Geometer's Sketchpad eller MS Word på alle de nye maskinene. I lengden vil det være uklokt å innarbeide kostbar programvare i skolen, når man klarer seg bra med gratis alternativer.

Dette tror jeg også de rike kommunene forstår.

Men skolen er ikke kul nok, sier Kristin Halvorsen. I dette ligger det et rop om mer praktisk opplæring. Hva den digitale biten i den praktiske opplæringen angår, virker det feil å bruke profesjonelle verktøy som krever mye teoretisk innføring før det kan tas i bruk.

Vi må ikke gjøre det for vanskelig heller.

Mange temaer og kunnskapsmål lar seg belyse og får merverdi hvis digitale hjelpemidler blir brukt på en fornuftig måte. Dette gleder jeg meg stort til å lære mer om i DKL-studiet. Men på barne- og ungdomsskolenivå tør jeg allerede nå å påstå at gratisprogrammene stort sett vil holde lenge. Hvorfor skal vi som er lærerstudenter da bruke noe annet i vår skolegang?

Det blir opp til til lærerne, og etter hvert oss, hvor profesjonelle de er i valg, inkludering og bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Det må stå i første rekke, sammen med vilje til endring. GUI, kompleksitet og avanserte funksjoner i programvare/hjelpemidler faller for min del bort.

Og om vilje til endring: Det tar tid å innføre noe nytt i skolen, og holdninger endres ikke over natten. Men når ting ikke koster noe, er det kanskje enklere å komme i gang?


-------------------------------------

Kilder:

Aftenposten (2010, 7. februar) Vil ha kulere skole. Henta 16. oktober 2011 frå http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece