Høiland og Wølner (2006) skriver om bruk av regneark i boken "Fra digital ferdighet til kompetanse" på side 158. Overskriften de bruker, "excel - i alle fag og på alle trinn", sier allerede mye om hvilket potensiale forfatterne mener ligger i bruk av regneark.
Selv har jeg brukt regneark en god del, både som elev og student på grunnfaget i matematikk. I undervisningssammenheng har jeg også brukt det noen ganger, men jeg innrømmer å ha vurdert det som en tidstyv i sammenheng med infrastrukturen på skolen jeg har jobbet på. Når infrastrukturen i senere tid har forbedret seg, ser jeg at regneark kan brukes i flere sammenhenger.
Høiland og Wølner (2006) viser et eksempel med klasseresultat fra kast med liten ball, satt opp i et regneark. Her bruker de en god formulering.
"Eksempelet viser en del spørringer som kan gjøres ut fra et begrenset tallmateriale. Eksempelet er hentet fra kroppsøving, og vi antar at det vil ha overføringsverdi til andre fag" (s. 163, min utheving)
Dette er første gang jeg har tenkt på begrepet "spørringer" i en kontekst uten MySQL. Så lenge det finnes et tallmateriale kan forskjellige spørringer lages - alt etter hva man er på jakt etter. Men dette krever selvsagt kompetanse. Spørre-syntakser sitter (for min del!) ikke friskt i minnet når det ikke brukes så ofte som man kanskje burde.
Jeg tenker at et tallmaterialer kan dukke opp i flere fag, og ikke bare i "selvsagte fag" som matematikk og naturfag. Når disse tallmaterialene dukker opp, kan det være nyttig å spørre seg selv om det kan presenteres, lages spørringer fra, eller på en annen måte bearbeides hensiktsmessig ved bruk av regneark.
Selv har jeg brukt regneark en god del, både som elev og student på grunnfaget i matematikk. I undervisningssammenheng har jeg også brukt det noen ganger, men jeg innrømmer å ha vurdert det som en tidstyv i sammenheng med infrastrukturen på skolen jeg har jobbet på. Når infrastrukturen i senere tid har forbedret seg, ser jeg at regneark kan brukes i flere sammenhenger.
Høiland og Wølner (2006) viser et eksempel med klasseresultat fra kast med liten ball, satt opp i et regneark. Her bruker de en god formulering.
"Eksempelet viser en del spørringer som kan gjøres ut fra et begrenset tallmateriale. Eksempelet er hentet fra kroppsøving, og vi antar at det vil ha overføringsverdi til andre fag" (s. 163, min utheving)
Dette er første gang jeg har tenkt på begrepet "spørringer" i en kontekst uten MySQL. Så lenge det finnes et tallmateriale kan forskjellige spørringer lages - alt etter hva man er på jakt etter. Men dette krever selvsagt kompetanse. Spørre-syntakser sitter (for min del!) ikke friskt i minnet når det ikke brukes så ofte som man kanskje burde.
Jeg tenker at et tallmaterialer kan dukke opp i flere fag, og ikke bare i "selvsagte fag" som matematikk og naturfag. Når disse tallmaterialene dukker opp, kan det være nyttig å spørre seg selv om det kan presenteres, lages spørringer fra, eller på en annen måte bearbeides hensiktsmessig ved bruk av regneark.
Det ligger over DKL-nivå å vite hva spørre-syntakser er, så i denne sammenhengen er det ingen grunn til å unnskylde at ikke brukes så ofte som man kanskje burde ;) ..og du har selvsagt rett i forhold til flerfagligheten. Om alle lærere hadde grunnleggende digital kompetanse ville det være færre "selvsagte fag" og heller selvsagt å ta i bruk digitale verktøy i alle fag.
SvarSlett