Når det nå skal drøftes med utgangspunkt i fagstoffet fra uke 38, er det ikke toppen av kreativitet å bruke eksempelspørsmålet i øvingsoppgaven som utgangspunkt.
Nå velger jeg å gjøre det likevel. Ikke fordi det sparer meg for arbeid, men fordi det er et interessant tema:
Bruk av gratisprinsippet i skolen. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy?
Jeg vil altså spørre meg hvilke behov jeg kan se for å bytte ut OpenOffice.org med MS Word, Paint.NET med Adobe Photoshop, GeoGebra med The Geometer's Sketchpad, eller alt det småbrilliante som Google tilbyr med kommersielle alternativer. Dette kan selvsagt belyses fra mer enn èn side, og man kan spørre spørsmål som drar debatten ut i det uendelige. Jeg skal prøve å ikke holde på for lenge.
Men jeg vil ta utgangspunkt i at en lærer er egentlig ikke avhengig av mer enn et klasserom med elever og en tavle for å undervise. I motsetning til moderne ingeniører og nymotens animatører, stilles det ikke krav til kostbart eller profesjonelt utstyr.
Skolen, i motsetning til AeroMetric og Pixar, trenger ikke det råeste og dyreste av utstyr og programvare for å lykkes i sin virksomhet. Men litt utstyr og programvare vil man gjerne ha.
Og gjerne en oppdatert skole... For noen år siden ble det revet en skole i Ulsteinvik. På det tidspunktet var skolen 20 år yngre enn ungdomsskolen i Volda, som enda står. I Ulsteinvik reiste de en glinsende ny skole med moderne romløsninger og nytt datautstyr til alle rom og elever.
Du har sikkert skjønt at Ulstein er en rik kommune.
Men jeg tror heller ikke de tar seg råd til The Geometer's Sketchpad eller MS Word på alle de nye maskinene. I lengden vil det være uklokt å innarbeide kostbar programvare i skolen, når man klarer seg bra med gratis alternativer.
Dette tror jeg også de rike kommunene forstår.
Men skolen er ikke kul nok, sier Kristin Halvorsen. I dette ligger det et rop om mer praktisk opplæring. Hva den digitale biten i den praktiske opplæringen angår, virker det feil å bruke profesjonelle verktøy som krever mye teoretisk innføring før det kan tas i bruk.
Vi må ikke gjøre det for vanskelig heller.
Mange temaer og kunnskapsmål lar seg belyse og får merverdi hvis digitale hjelpemidler blir brukt på en fornuftig måte. Dette gleder jeg meg stort til å lære mer om i DKL-studiet. Men på barne- og ungdomsskolenivå tør jeg allerede nå å påstå at gratisprogrammene stort sett vil holde lenge. Hvorfor skal vi som er lærerstudenter da bruke noe annet i vår skolegang?
Det blir opp til til lærerne, og etter hvert oss, hvor profesjonelle de er i valg, inkludering og bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Det må stå i første rekke, sammen med vilje til endring. GUI, kompleksitet og avanserte funksjoner i programvare/hjelpemidler faller for min del bort.
Og om vilje til endring: Det tar tid å innføre noe nytt i skolen, og holdninger endres ikke over natten. Men når ting ikke koster noe, er det kanskje enklere å komme i gang?
-------------------------------------
Kilder:
Aftenposten (2010, 7. februar) Vil ha kulere skole. Henta 16. oktober 2011 frå http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece
Nå velger jeg å gjøre det likevel. Ikke fordi det sparer meg for arbeid, men fordi det er et interessant tema:
Bruk av gratisprinsippet i skolen. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy?
Jeg vil altså spørre meg hvilke behov jeg kan se for å bytte ut OpenOffice.org med MS Word, Paint.NET med Adobe Photoshop, GeoGebra med The Geometer's Sketchpad, eller alt det småbrilliante som Google tilbyr med kommersielle alternativer. Dette kan selvsagt belyses fra mer enn èn side, og man kan spørre spørsmål som drar debatten ut i det uendelige. Jeg skal prøve å ikke holde på for lenge.
Men jeg vil ta utgangspunkt i at en lærer er egentlig ikke avhengig av mer enn et klasserom med elever og en tavle for å undervise. I motsetning til moderne ingeniører og nymotens animatører, stilles det ikke krav til kostbart eller profesjonelt utstyr.
Skolen, i motsetning til AeroMetric og Pixar, trenger ikke det råeste og dyreste av utstyr og programvare for å lykkes i sin virksomhet. Men litt utstyr og programvare vil man gjerne ha.
Og gjerne en oppdatert skole... For noen år siden ble det revet en skole i Ulsteinvik. På det tidspunktet var skolen 20 år yngre enn ungdomsskolen i Volda, som enda står. I Ulsteinvik reiste de en glinsende ny skole med moderne romløsninger og nytt datautstyr til alle rom og elever.
Du har sikkert skjønt at Ulstein er en rik kommune.
Men jeg tror heller ikke de tar seg råd til The Geometer's Sketchpad eller MS Word på alle de nye maskinene. I lengden vil det være uklokt å innarbeide kostbar programvare i skolen, når man klarer seg bra med gratis alternativer.
Dette tror jeg også de rike kommunene forstår.
Men skolen er ikke kul nok, sier Kristin Halvorsen. I dette ligger det et rop om mer praktisk opplæring. Hva den digitale biten i den praktiske opplæringen angår, virker det feil å bruke profesjonelle verktøy som krever mye teoretisk innføring før det kan tas i bruk.
Vi må ikke gjøre det for vanskelig heller.
Mange temaer og kunnskapsmål lar seg belyse og får merverdi hvis digitale hjelpemidler blir brukt på en fornuftig måte. Dette gleder jeg meg stort til å lære mer om i DKL-studiet. Men på barne- og ungdomsskolenivå tør jeg allerede nå å påstå at gratisprogrammene stort sett vil holde lenge. Hvorfor skal vi som er lærerstudenter da bruke noe annet i vår skolegang?
Det blir opp til til lærerne, og etter hvert oss, hvor profesjonelle de er i valg, inkludering og bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Det må stå i første rekke, sammen med vilje til endring. GUI, kompleksitet og avanserte funksjoner i programvare/hjelpemidler faller for min del bort.
Og om vilje til endring: Det tar tid å innføre noe nytt i skolen, og holdninger endres ikke over natten. Men når ting ikke koster noe, er det kanskje enklere å komme i gang?
-------------------------------------
Kilder:
Aftenposten (2010, 7. februar) Vil ha kulere skole. Henta 16. oktober 2011 frå http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece
Jeg syns du starter bra med eksempler på gratis vs. profesjonelle verktøy. Fint å få eksempler. Også bra du tar med kommuneøkonomien og at det kan være store forskjeller. En skole som er relativt ny er bedre utrustet med nymotens teknologi, og den har mer penger å bruke på det ettersom de slipper å bruke store deler av budskjettet på vedlikehold.
SvarSlettHva med å ta med at ungdom uansett benytter seg av gratisprogram eller piratkopier? Vi skal jo snakke samme språk..