Another brick in the wall

I en kronikk i dagbladet (2008) tar Stig Johannesen et oppgjør med skjema- og kontrollveldet han mener politikerene påfører skolene. Kronikken, med tittelen "en illusjon om kontroll", handler om at kunnskap ikke er likt for alle, og at læring ikke skjer i henhold til sentralt gitte retningslinjer.

Mens Pink Floyd i sangen "Another brick in the Wall" tar elevene i forsvar og angriper datidens skole med lærernes manglende medmenneskelighet, tar Stig Johannesen i sin kronikk et oppgjør med politikerne som har inntatt rollen til lærerene Floyd synger om.

Indirekte er dette også en kamp elevene setter pris på at Johannesen tar - han kjemper ikke bare lærernes sak. Han mener det ikke lar seg gjøre å øke kvaliteten på skolen ved mer kontroll, flere tester og flere mål.

Siden oppgaven i utgangspunktet tillater å trekke paralleller til kunstneriske verk, vil jeg også trekke fram en TV-serie som jeg mener har en meget god skildring på hvordan en ekstremversjon av kontrollveldet kan se ut (riktig nok i Amerika, men likevel). Serien heter The Wire (2002), og er en HBO-produksjon over fire sesonger.

"You're teaching the test" (Se fra 1:26)

I TV-serien kommer det veldig klart frem at mye av problemene i Baltimore-skolen har bakgrunn i det som Johannesen i sin kronikk beskriver som ideologiske skylapper og kontrolltenking. TV-serien var min første tanke når jeg leste kronikken, og jeg anbefaler serien på det sterkeste.

Jeg antar at kulturforskjellene mellom Baltimore-skolen og en tilfeldig skole i Norge er astronomiske. Likevel sier denne bloggen litt om skildringer fra The Wire vi kanskje kan finne elementer av også i Norge:

It depicts a system that is a slave to administrators and experts who are more committed to quixotic ideals that all students are going to perform equally (...) Rather than seize the opportunity for a large majority to learn and actual exceed expectations, the system seems content to fail everyone and inch along toward progress, so as not to hurt anyone or any advocacy group's feelings. Discipline does not exist in these schools, and in a majority of homes, and any effort to instill it so that average students, who want to learn have that chance, is met with some whiny generalization or litigation-fearing slippery-slope excuse. 

-------

Kilder:

Pink-floyd-lyrics.com [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://www.pink-floyd-lyrics.com/html/another-brick-in-the-wall-lyrics.html

En illusjon om kontroll [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html

Youtube: The Wire: Education [Online] Sett 01.12.2011 via http://www.youtube.com/watch?v=XDg4U2jYXgw

Om The Wire: AJ Thomsons blog [Online] Lastet ned 01.12.2011 fra http://youngphillypolitics.com/wire_indictment_school_system_closer_reality_you_might_think

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?

I boken "digital kompetanse i skolen - en innføring" av Ola Erstad (2006) er det flere eksempler på hvordan IKT kan inngå i faglige sammenhenger på ulike måter. I ett eksempel omtales en særoppgave hvor elevene har hatt om Ringenes Herre (s. 106-107). Erstad prøver å illustrere med dette eksempelet hvordan IKT-kompetansen til elevene utvikles som en del av aktivitetene i særoppgaven, mer enn som en formell opplæring.

Dette tror jeg er en viktig tanke bak at læreren ikke skal være flaskehalsen. Å legge til rette for aktiv IKT bruk som en naturlig komponent i skolearbeid virker å være i tråd med noe av hva styringsdokumentene krever.

Vibeke Kløvstad gir en advarsel om å forsømme IKT-basert undervisning og arbeidsmåter. I en artikkel fra 2009 sier Kløvstad til NRK Nyheter at "- En elev som ikke har tilstrekkelige dataferdigheter ved endt skolegang kan faktisk gå til sak mot staten"

Dette er jo ett hensyn å ta - at man er lovpliktig å bruke IKT i undervisningen til en viss grad, slik at elevene skal få sjans til å øke sin digitale kompetanse. Dersom dette hensynet ikke blir tatt, kan man argumentere for at læreren er en flaskehals...

Eller rettere sagt, en av flaskehalsene. Temaer som infrastruktur og skolens endringsvilje er også store variabler.

I DKL 101-studiet var studentene på besøk hos Velle skole i Ørsta. IKT-veileder Erling Sørheim uttrykte stor glede over at rektor har sagt "ja - dette gjør vi" til innkjøp av datamaskiner/smart board. En generell oppdatering av dataparken var også foretatt nylig.

Elevene på Velle demonstrerte selv hva som kan gjøres med et smart board og hvordan det kan benyttes aktivt. Læreren var med som både aktiv og passiv deltaker. For meg virket det som at skolen hadde god endringsvilje og et genuint engasjement for å bruke IKT aktivt. Ikke minst delte elevene dette engasjementet.

Men læreren, og skolen, har på et eller annet tidspunkt tatt et valg om å ikke fortsette på samme gamle sti. Dete kan sies å være i tråd med en oppfordring i Søbys (2005) ITU-rapport som skriver på s. 15:


Skolen som samfunnsinstitusjon må kontinuerlig søke sin legitimitet ut fra de sosiale og kulturelle endringer som finner sted i samfunnet.


---------
Litteratur:


Erstad, Ola (2006): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget, Oslo

NRK.no: Læreren er flaskehalsen. NRK Nyheter. Lastet ned 27.11.2011 fra  http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536

Søby, M. (2005): ITU-rapport. Digital skole - hver dag. [Online] Lastet ned 27.11.2011 fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf