Naturfagquiz

Mappeoppgave 2 i DKL 101 handlet om lyd.

I oppgaven valgte jeg å ta utgangspunkt i en grubletegning som oppfordrer til samtale om hvor vidt vekten endrer seg når is smelter til vann. Jeg laget en lydfil som tok for seg denne problemstillingen. Ved hjelp av ccmixter.org fant jeg bakgrunnsmusikk for å gjøre lydfilen mer "livlig".

Med denne lydfilen som utgangspunkt har jeg tenkt at elevene kan lese inn sine drøftinger og konklusjoner i Audacity (etter de har gjort forsøket), og bruke tilgjengelige ressurser for å legge til passende lydeffekter.

Høiland og Wølner (2006) skriver i boken "Fra digital ferdighet til kompetanse" at

"Innenfor alle oppgaver, uansett utforming og bruk av digitale mapper, kan det legges inn at elevene skal presentere arbeidet sitt. Innenfor rammene for oppgaven kan det for eksempel være at eleven skal bruke presentasjonsverktøy og gi en muntlig fremføring for klassen" (s. 93)

Hva om fire grupper spiller inn sine konklusjoner, gjerne om forskjellige temaer, så syr klassen det sammen til et radioprogram etterpå i felleskap?

Mulighetene er mange.

Hvordan kan samskriving være verktøy for elev-elev vurdering?

I kapittel 5 i boken "Den femte grunnleggende ferdighet" (Karlsen og Wølner, 2007) kan vi lese om prosessorientert skriving i en digital læringsarena. De skriver at prosessorientert skriving kan karakteriseres som en skapende virksomhet over fem stadier: førskriving, utkast, revidering, tekstskriving og evaluering.

Om evaluering skriver Karlsen og Wølner (2007, s. 63) at det i skriveprosessen foregår en kontinuerlig evaluering gjennom samarbeid med andre elever og lærer.

Dette støttes av Alf Gunnar Eritsland som i 2008 gav ut bok på området. Til forskning.no sier han at "gjennom prosessorientert skriving, som mange har drevet med siden 70-tallet, har tilbakemeldingene ofte vært lite konkrete.". Videre sier han at det "ofte har vært vanskelig å få til en god og kvalifisert respons på det elevene har skrevet."

Eritsland gav i 2008 ut boken "Samskriving - ny veg i skriveopplæringen". Til forskning.no peker Eritsland på flere positive momenter rundt elev-elev vurdering:

* Når elevene samskriver, snakker de sammen og hjelper hverandre.
* Det er lett å bytte ut ord og avsnitt
* Elevene vil se teksten innenfra, fordi de skaper noe
* De kan diskutere språklige fenomeneer

Samtidig påpeker Eritsland samskrivingen bør skje i vekselvirkning med individuell skriving.

Jeg mener selv at samskriving kan åpne mange dører for enklere elev-elev vurdering. Spesielt virker det enklere å snakke sammen og hjelpe hverandre når man jobber digitalt i ett dokument.

Som Eritsland sier, er noe av poenget å gjøre det enklere å få til god og kvalifisert respons. Ikke bare for elev-lærer, men også mellom elever.

Det finnes digitale hjelpemidler for å gjøre respons og vurdering enklere og mer tilgjengelig, men det fører også med seg utfordringer. Google Documents er et godt eksempel på et verktøy for samskriving, hvor elevene også kan kommunisere via chat-funksjonen. Og akkurat det, etter min erfaring, er en læringsprosess i seg selv!

-----

Kilder:

Karlsen, A., Wølner, T (2007): Den femte grunnleggende ferdighet Oslo: Gyldendal

Samskriving skal gi bedre tekster. Artikkel fra forskning.no, lastet ned 23.11.2011 fra http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097 

Bildefortelling

På forrige DKL 101-samling jobbet vi med å lage bildefortellinger. I prosessen skulle vi gjøre oss kjent med Picasa (bilderedigeringsprogram) og lære oss noen fototekniske gloser (og selvsagt hva de betydde i praksis). Stikkord her var blant annet lang/kort lukkertid, blenderåpning, og tele/vidvinkel.

Når jeg skal reflektere rundt arbeidsprosessen tenker jeg først på at vi hadde ganske kort tid til å spikre en del sentrale momenter. Dramaturgien ble hastig planlagt da det ikke var tid til en skikkelig idèmyldring, selv om vi improviserte og korrigerte bra underveis. Handlingen ble absurd og komposisjonen kunne vært bedre, men det var uansett svært morsomt.

Jeg mener en slik arbeidsmåte krever litt mer planlegging enn det ble lagt opp til, og spesielt ville jeg brukt noe bedre tid om jeg skulle brukt det i skolen.

Og det kan godt hende jeg gjør. Klassen fylte en tavle med stikkord om hvordan en slik arbeidsmåte kan gi merverdi i skolen. Jeg kan se for meg flere didaktiske muligheter. Det har også sosiale gevinster, man må diskutere underveis og jobbe ganske tett for å få ting til.

Videoen kan sees her.